fbpx

Sammen skal vi få det til!

– Nok er nok. Vi har ikke flere å miste.

Det sier Audun Thorsen, som er leder i Tollnes fotball. De siste årene har han opplevd at flere av klubbens medlemmer har valgt å ta sitt eget liv.

Sist i rekken var klubbens J13-trener Patrick Heiland Tingberg, som tok sitt eget liv i sommer. – Vi har hatt noen selvmord i klubben den siste tiden som har gjort at det har vært tungt å drive klubb. Vi har vært gjennom noen tøffe runder, vedgår Thorsen.

Logo på brystet

Nå har han og klubben signert en samarbeidsavtale med Kirkens SOS, som blant annet har som mål å hindre at folk tar selvmord.

– Samarbeidet er ganske tydelig; det er å gjøre hverandre gode. Hjelpe hverandre. Det er i bunn og grunn det det betyr, sier Tollnes-lederen og viser fram klubbdrakta som nå prydes av Kirkens SOS-logo på brystet.

– Den skal vi få trykket på alle draktene våre. Den skal være synlig og vi er kjempeglade for å ha fått til dette samarbeidet, sier Thorsen.

VINN-VINN: Denne gejngen har trua på at Tollnes og Kirkens SOS kan hjelpe hverandre. Fra venstre: Audun Haga (Kirkens SOS), Per Kristen Thingstad (Tollnes), Audun Thorsen (Tollnes), Dag Rune Pedersen (Tollnes), Eigil Frode Jørgensen (Tollnes) og Hedda Foss Five (Kirkens SOS). Foto: Pål Lundsholt

Trengs fortsatt

Det er også Audun Haga og Hedda Foss Five, som representerer samarbeidspartneren.

– Kirkens SOS er 50 år i år, så vi har jo holdt på en stund. Vi skulle gjerne ønske at det ikke var noe behov for oss lengre, med det er det, sier Haga og får støtte av Foss Five.

– Vi har veldig trua på dette her. Selvmord er den største dødsårsaken blant unge menn. Det er ikke alltid lett å snakke om følelser, og menn gjør det på andre måter enn damer. Så det å gi menn noen verktøy er viktig, og de verktøyene kan vi bidra med, sier den tidligere skiensordføreren som nå er styremedlem i Kirkens SOS.

Tollnes-lederen er blant dem som så altfor godt vet hva det vil si og ikke nødvendigvis ha de verktøyene som av og til trengs.

Tørre å spørre

– Det er vanskelig å vite hva en skal gjøre. Han siste som falt fra visste vi slet. Han var min trenerkollega. Han pratet jeg mye med, men jeg klarte ikke komme innpå han. Når ting var vanskelig prøvde å skåne han ved å si at han heller kunne slippe å komme på trening framfor å ta den ordentlige samtalen med han, sier Thorsen.

Nå skal han og alle andre trener og lagledere i klubben få de verktøyene som trengs.

– Vi er stolte av å gå i gang med denne avtalen. En ting er at vi er stolte av å få være på drakta og stadion, men vi er også stolte av at de nå er villige til å snakke om de vanskelige tingene. Det kan være med å redde liv, sier Haga og viser til at det å tørre å spørre er viktig.

– Det er veldig selvmordsforebyggende å stille de tøffe og direkte spørsmålene. Det er en myte at en ikke skal spørre om folk har tenkt å ta livet sitt. Vi kurser våre frivillige til å tørre og spørre – ta den praten. Vi prøver også å spre den kunnskapen ellers i samfunnet. Og det er det vi har gjort en avtale på nå, sier Haga.

Heier på livet

Selv har han flust av eksempler på at de mange som jobber som frivillig, det være seg på krisetelefonen eller chat, har reddet liv.

– Vi er en anonym tjeneste og folk kan ringe eller chatte med oss dag og natt – året rundt. En behøver ikke fortelle hvem en er. For noen er det en veldig god ting. Og det er folk som har ringt oss når de ha kjørt bil og fortalt at de bare vil prate med noen fram til de finner traileren de har tenkt å avslutte livet imot. Også har de gjennom praten heller blitt enige om å bli med til legevakta. Vi i Kirkens SOS heier på livet. Og man risikerer å redde livet ved å ringe oss, sier han og legger til:

– Kirkens SOS er glade for å kunne bidra med sin erfaring gjennom 50 år med krisesamtaler på telefon. Vi bidrar gjerne med innspill og kursing til den gode samtale i familien, i idrettslaget eller på jobben.

Håper på dominoeffekt

– Hvor mange er det som kontakter dere?

– Fjorårets statistikk hos oss viser at det går 20 minutter mellom hver samtale som handler om selvmord. Det går ti minutter mellom hver samtale som handler om ensomhet. Vi får inn en ny samtale hvert andre minutt, men vi klarer dessverre bare å svare på rundt halvparten av de samtalene vi får. Så vi har et kapasitetsproblem. Det ringer flere enn vi klarer å håndtere, så vi jobber med å rekruttere. Det er det Hedda og jeg jobber med, sier han.

Tollnes håper også å bidra på det feltet.

– Vi trenger å nå ut til flere folk og da tror jeg det er helt riktig med å gå via idretten. Idrettsfamilien er stor, og jeg håper Tollnes kan være med å få til en positiv dominoeffekt. At det framover er flere som ønsker å ha Kirkens SOS på drakta.